Nå nærmer festivalen seg slutten for denne gang, og jeg sitter igjen med så utrolig mange inntrykk, som jeg tar med meg på veien som fotograf - og som menneske. Noe av det jeg tar med meg på veien er en gjenoppvekket lyst til å gjenoppta min pasjon for streetphotography. Og, å lage meg prosjekter. Å finne elementer som jeg bruker som utgangspunkt når jeg tar bilder. For, det ligger alltid (vel, stort sett i allefall), en tanke bak når jeg trykker på utløseren. 

Jeg liker for eksempel ikke ordet "knipse. Det er liksom noe forenklende, og fordummende i det ordet. Av og til knipser jeg med telefonen - når jeg bare lager et bilde for å dukumentere noe - en kassalapp, eller et eller annet jeg må huske. Ellers så fotograferer jeg. Det høres kanskje litt "snobbete" ut, men sånn er det. For meg. Knipsing har ikke noe med fotografi å gjøre - i min verden. 

Disse seks bildene laget jeg på turen min i dag. Jeg har jobbet med dem i lightroom etterpå for å få dem helt sånn som jeg så dem for meg da jeg trykket på utløseren. Det som også er litt morsomt - er at alle bildene jeg har lagt ut fra denne turen til Nordic Light er laget med en bitteliten Olympus Pen EPL-7. Et kamera som koster tett under fem tusen med det objektivet jeg har hatt på nå - 45mm f1.8. Det er under halvparten av det de fleste canonobjektivene mine koster - bare objektivet. Med det er det litt morsomt å vise at en faktisk ikke trenger store dyre kameraer for å lage spennende og fine bilder. Men, man trenger god optikk. Det er viktig. Jeg har ikke hatt Olympusen så lenge, så jeg holder fortsatt på å bli kjent med den. Men, jeg må innrømme at jeg er veldig fornøyd. Helt perfekt "lommekamera" for meg. Det er med over alt, og objektivene mine veier jo ikke noe, og er litt større enn en fyrstikkeske lissom. Kjempemorsomt!

Men, nå skal jeg legges til lading her. Lang dag og hjemreise i morgen, så det blir spennende. Gleder meg, både til siste rest av Nordic Light, og å komme hjem til mine. Det er ikke så ofte jeg er borte fra mann, barn og bikkje, så det blir fint å se dem igjen nå. 

Smil fra Ann Sissel