Veske funnet på loppis for veldig lenge siden. Jeg skal på mammafest i kveld, og roter i skapet for å finne noe å ha på meg. Spennende!

Jeg har jo nevnt det før - jeg og sko altså...
Jeg var innom Sandvika for en stund siden, og kom over disse. De passa PERFEKT, og jeg visste at jeg trengte nye sneakers til våren og sommeren, så når jeg fant disse på supersalg, fikk de rett og slett bli med meg hjem. Jeg aner ikke hvem "Stan Smith" er (mulig jeg burde google her, men det har jeg glemt), men syns de var så kule! Som du kanskje skjønner - jeg er ikke så opptatt av de store navnene, men jeg liker pene og kule greier. Jeg går mine egne veier - det har jeg alltid gjort. Samtidig som jeg følger litt med hva som skjer akkurat NÅ.


Nå er jeg ikke helt med på idéen om at man alltid må kjøpe noe nytt for å henge med. Jeg har fått med meg flere artikler i media den siste tiden, der de store bloggerne får pepper for å fremme en kjøpekultur som ikke er bra for noen. Og, de har i grunn helt rett. Før jul fikk jeg en idé. Men, jeg kan jo ikke sette den ut i livet før etter januar, for jeg handler det meste jeg trenger akkurat da - (kan du gjette hvorfor?!?). Men nå er januar snart over, og det er på tide å sette denne idéen ut i livet. Jeg vil ikke avsløre akkurat hva det er riktig ennå, men du kan få være med på den om du vil. Det blir et slags prosjekt, som det egentlig er morsomt om det er flere som henger seg på.

Snøen ligger hvit og fin på bakken. Det er akkurat passe kaldt. Pappamannen romsterer i boden for å finne frem ski og staver. Alt må med. Tre par ski og tre par staver. Og bikkjetassen. Han må også med. Ingen vits å ha hund hvis den ikke skal få være med på tur.
 Denne helgen har jeg vært litt ekstra tankefull. Jeg er takknemlig for at jeg lever. Eller at jeg ikke ligger kvestet på et sykehus. På fredag måtte jeg ut et ærend. Jeg kommer puslende nedover veien jeg har kjørt hundre ganger før. JEG vet at her kan det være glatt i dag. For, akkurat nedi dumpa der så legger isen seg som en slags usynlig snubletråd for bilene som suser avgårde. Jeg kjører forsiktig. ALLTID! Jeg pleier å tulle å si at jeg kjører som en gammel dame. Sakte og kontrollert. Vel, i allefall, så tilpasser jeg fart etter forhold. DET gjorde ikke den lastebilen som kom seilende mot meg igjennom akkurat denne svingen denne fredagen i Januar. For i det lastebilen kom mot meg startet rumpa på den å skli - som i sakte film, men ganske så fort - rett mot fronten av min bil. Jeg BLE så REDD!!! Heldigvis hadde jeg ikke stor fart - JEG visste jo at det kunne være glatt akkurat her, så jeg rakk å få lagt meg så langt ut til siden som jeg kunne, og sakket enda mer ned på farten. Lastebilrumpa seila forbi, og sjåføren fikk retta opp monsteret sitt rett etterpå. Men DETTE var skikkelig engelvakt!!!! Det kom en tåreskvett i det jeg kjørte videre, og jeg tenkte i mitt stille sinn at ikke folk kan bruke hodet! SÆRLIG i trafikken!
 Så, på søndag, da været var helt nydelig for tur, spente vi på oss ski alle mann, og kom oss ut i skogen. Jeg blir nok aldri noen skientusiast, men det var deilig å komme seg ut. Det er så vakkert ute nå. Hvitkledde trær og nydelig lys.

Lille prinsesse rocker skisporet. Mammadamen er superimponert!

Otto er såklart med. Han er så kul!

Superkoselig med bål!

Gutta mine ♥

Kakao må man ha på tur

 Jeg får ofte så mange idéer i hodet på en gang, at jeg sliter både med å gjennomføre dem, og å huske alle sammen. Tanken med denne boken er å få skrevet dem ned, så kan jeg spare dem til en dag jeg har tid. Og så er det jo noe med idèer. De trenger ofte tid til å modnes. For å se om de lissom blir en "god årgang" eller om de egentlig burde havne i mappen med "kanskje ikke fullt så god idé".
 Så, i dag har jeg kontordag. Jeg lager planer og prosedyrer for hele dette nye året - og litt ut i det neste. Det er viktig å ha en plan når en driver for seg selv. Og, jeg har akkurat blitt minnet om at det også er veldig viktig å ha prosedyrer i tilfelle noe skulle skje. Livet er skjørt, og det kan snus opp ned og på hodet fra en dag til en annen. Da er det viktig å ha en plan på hva som skal skje...sånn med bussinissbiten. For, den driver seg ikke selv. Derfor er det viktig å innimellom ta to skritt tilbake, for å få et overblikk, og for å tenke ut veien videre. Bedriften og markedet er alltid i utvikling, og det gjelder å henge med i svingene. Og, så gjelder det å gi seg selv rom til å puste litt innimellom. For, det er MYE jobb - det er det ingen tvil om. Mye mer enn de fleste aner. Men, for meg er det verdt det. Jeg LEVER når jeg fotograferer, og jeg trives med alt det andre også (fotograferingen er faktisk bare ca 10% av hele jobben).

Foto: olympus.no

Jepp, det er akkurat det jeg er. Og så tror jeg at jeg er en samler. ...Eller, det VET jeg at jeg er. Jeg samler på vesker, sko og ...Kameraer... Noen ville vel kanskje kalle det en slags form for yrkesskade? Ikke vet jeg. Men, altså. Jeg burde jo ha nok og vel så det, men jeg har fått en ny craving...Jeg ønsker meg dette. Olympus Pen, digitalversjonen (jeg skrev jo her om en av de aller første Pen-kameraene - jeg er jo så heldig at jeg har et gammelt analogt et). Det er så vakkert...og ganske praktisk. Alt til sitt bruk lissom...Men, det blir ikke nå. Om ikke universet vil sende meg et sånn helt uten videre da. Men det skjer jo skjeldent. Men, en kan jo drømme, titte på, ønske seg...hihi!

Smil fra Håpløse Ann Sissel

Hallå folkens!
Otto her! Det er jeg som er sjefen i huset! Mammadamen sier at DET ikke er helt sant, men det tror ikke jeg noe på. Jeg har egentlig ikke helt lov til å være innpå her heller, men det skiter jeg i. JEG vil også blogge!

I dag er det bikkjekalt ute (Yes...I said it!). Jeg visste jo det, for jeg og pappamannen var ute på do ganske tidlig i dag nemlig. Ikke pappa da, han går på do inne den heldiggrisen. Jeg når lissom ikke helt opp til den derre kummen man slipper det hele ned i, så jeg må pent gå ut for å gjøre det jeg må (hrmf!). Men, tilbake til været. Det er bikkjekalt, og da mamma skulle følge storesøster til skolen i dag, så fant hun frem en....ONEPICE!!! til meg. Jeg bare: "WTF!!!!" Skal JEG ha på meg den derre!?! Trokke det!!! Men, som alltid, mamma får det som hun vil, så jeg sto nå der og ble kledd på som en annen baby. Herrefreeed jeg følte meg rar og flau da vi gikk ut døra. Den dressen var lissom litt stiv til å begynne med, så jeg følte jeg gikk som en stokk. Men, så begynte jeg å kjenne etter. Oh MY Gosh!!! Det var ISKALDT på beina - for sokker, nei DET har jo ikke disse menneskene mine tenkt på da. Og så innså jeg at denne dressen i fleece faktisk varmet ganske godt over ryggen, når vinden smøg seg over nesa og jeg kjente at jeg gikk mykere og det hele var egentlig ganske fint. Og så er den jo litt kul også da. Sort og fresh, med reflexer på beina. YESS! tenkte jeg. Jeg har blitt en Fashionista! Og, kombinert med min supersnasne sele fra Hunter følte jeg meg ganske så fjong der jeg spankulerte bort over veien og speidet etter de søte jentene i nabolaget.

Jeg må innrømme at jeg nok trives aller best BAK kamera. Men, av og til er det jo litt morsomt å leke litt med verktøyet også. Jeg har en Fuji X-T1 som jeg bruker når jeg er på farten - mitt "lommekamera" på en måte. Når jeg jobber, så er jeg Canon-fotograf og jobber med stort og tungt kamerahus, og store tunge objektiver. Det som er litt morsomt er at den lille fujien egentlig er like bra som det store (jeg er litt kresen på kamera, så det er ikke det billigste "lommekameraet" på markedet for å si det sånn). Jeg mangler bare et par objektiver, som står på ønskelista, så kan jeg egentlig helt fint bruke dette også på jobb - jeg KAN jo det nå også, og det hender det får bli med med 35mm i stede for det store, men jeg driver lissom å blir litt kjent med dette nye da. Det er nytt system, og mange funksjoner en skal venne seg til å finne frem til og bruke. Men på sikt er det meningen å ha denne gullklumpen med i jobbesekken litt oftere også.

Jeg har også lyst til å teste Olympus PEN - den digitale varianten. med en 45mm. Jeg har faktisk en analog PEN. Bruker den ikke (men det tenkte jeg å endre på også etterhvert), men den er jo så fin å se på, så den står til pynt. SE på den da! Sååååå pen ♥





Men, først må jeg LEKE litt. Teste og prøve meg litt frem. Jeg elsker bildefilene den lille Fujien gir. De er egentlig helt perfekte rett fra kamera syns jeg. Men av gammel vane skyter jeg oftest i RAW likevel. Og, så har det innebygd Wifi - som gjør at jeg kan bruke telefonen eller ipaden som fjernkontroll - jeg ser faktisk bildet rett på telefonen før jeg trykker på utløseren. Praktisk til for eksempel...selfies....Eller når en må ha kamera heeeelt i ro og på stativ...da er også en fjernutløser kjekk å ha. Så, her har jeg altså lekt meg...med meg selv som modell...hoho! Men morro var det i allefall ♥