I dag tenkte jeg å fortelle dere om noe morro, som har gjort så mye fint for meg. Crossfit er en sånn greie en blir glad av nemlig ♥.

I mai i år dukket det opp en link på facebooksiden min som har gjort noe med meg. Noe veldig fint ♥! Det var en annonse om nygebynnerkurs i Crossfit, og jeg hadde jo tenkt lenge på at NÅ var det på tide å begynne å bevege seg igjen. Jeg merket at kroppen ikke hadde det bra, og et uant antall ekstrakilo hadde nok lurt seg på over åra. For, etter at jeg fikk barn har jeg lissom ikke hatt tid til meg sel på samme måte som før, og jeg har prioritert å være sammen med familien min de få timene man har sammen når alle har fri. Og, det angrer jeg ikke et sekund på! Men, nå altså. Hadde stive skuldre og verkende kropp begynt å melde seg, og jeg hadde lurt litt på hva jeg skulle gjøre. NOE måtte i allefall gjøres!

Jeg har gått i gang på diverse treningssentre med godt mot, for så å rett og slett å gå lei (tror jeg) etter relativt kort tid, og så ble jeg støttemedlem…igjen…Så det hade jeg IKKE lyst til. Jeg hadde til og med prøvd det på et senter her vi bor noen måneder tidligere – kom meg på trening tre-fire ganger, og så var motivasjonen helt borte. Jeg har jo alltid holdt på med hest, og har egentlig litt lyst til å begynne med det igjen, men for meg vet jeg at det er en så alltoppslukende greie, at jeg ikke egentlig har tid – da tror jeg at jeg kan vinke bye bye til familien i allefall. Jeg er lissom all inn med dissa hestene, eller så er det ingenting. Jeg liker nemlig kosen. Å stelle i stallen. Å høre pusten til de store dyra og bare være…i timesvis…Og vel, jeg HAR ikke timesvis akkurat nå.

Så, da dette dukket opp måtte jeg google litt hva crossfit egentlig er. For, jeg hadde hørt om det før, og mitt inntrykk var at dette var noe superatletene driver med. Du vet – de med vaskebrettmage og bulende muskler både her og der. Og, jeg trodde at man måtte ha et passelig veltrent grunnlag for å kunne drive med dette. Ha! Jeg tok feil! For, når selv en soffapotet som meg finner lykken i å løfte litt tyngre hver gang, og å kjenne på mestringsgleden når man får til en øvelse litt bedre enn forrige gang…og samtidig kjenner at kroppen har det bedre, buksa sitter litt mer behagelig løst og den ufattelige gode lykkerusen etter endt økt – ja da tror jeg at ALLE kan gjøre dette her. (Jeg ANER ikke om jeg har gått ned i vekt – men ting er i allefall litt omfordelt på kroppen etter at jeg starta tror jeg – Badevekta er nemlig steindau med flatt batteri…og jeg stresser ikke så mye med å fixe den heller;))

Jeg kom meg meg på et nybegynner kurs hos Crossfit Sandvika, som starta i Juni. Fire uker med trening to ganger i uka. Jeg hadde rydda kalenderen, og gikk til og med glipp av foredrag med Lynn Goldsmith (Rockefotografen over alle!!!), og en hel del andre greier som krasja med akkurat disse dagene, men jeg var innstillt på at disse fire ukene – de var det dette jeg skulle konsentrere meg om. Basta bom! Og, jeg er ganske sta når jeg først har bestemt meg for noe. Så, som tenkt som gjort. Og fire uker gikk megafort! Jeg begynte allerede etter to uker å kjenne at formen ble bedre og at jeg følte meg sterkere. Coach JB gikk igjennom alle øvelsene sånn at vi alle kom i gang trygt og fint. Det gjør han forsovidt fortsatt – for i Crossfit kan alle øvelsene skaleres til hver enkelt som trener, og vi går alltid igjennom øvelsene hver gang. Som i går f.eks. Jeg løfta 55 kg markløft (Ny rekord btw…jeg greide 50 sist jeg prøvde, men da hadde vi også intervaller på fem i slengen, i går var det «bare» to), mens andre løfta MYE tyngre enn meg…og jeg tror det var noen som løfta lettere og. Og på programmet sto også håndstående pushup (jepp -man står på hodet intill en vegg og løfter kroppen oppover), og jeg er jo ikke heeelt der ennå (feirer fortsatt den ENE helt vanlige pushupen jeg greide, for noen uker siden), så jeg tar pushup mot kasse med knea i gulvet ennå. Rett og slett fordi jeg ikke er sterk nok ennå til å greie alt det der andre…Og, det er det som er så fint – jeg konkurrerer bare mot meg selv – og så feirer jeg litt hvert eneste fremskritt – klart det er morro! Det er litt som å vinne hver eneste gang jeg er på trening ♥!

Så, ja jeg tror jeg er hekta. Det er gøy, og kroppen min gir helt klart uttrykk for at den liker dette. Hodet får koble av, for øktene er så intense at alt en rekker å tenke på er å konsentrere seg om øvelsene man holder på med der og da. Og, vet dere – det er ikke et eneste speil i Boksen (i Crossfit heter lokalet for en boks – fordi det er det det er. Er svært rom med stativer, og treningsgreier langs kantene og sånn. Svært lite fancy, men veldig effetivt. ME LIKE!!!!).

Så, i går, etter å ha hatt helt treningspause i tre uker på grunn av forkjølelse med tilhørende manglende pust (heeelt tett), kjørte jeg en HERO-økt. De er ofte lange og tunge. Jeg DIGGER dem!

I går var det en Zimmermann som sto på planen (jadda, øktene har til og med egne navn). Den består egentlig av AMRAP (As many rounds as posible) 25 min // 11 Pull Up (Chest To Bar)s, 2 Deadlifts, 315 lbs og 10 Handstand Push Ups

Jeg skalerte min til 11 Ring Rows (pullups i ringer), 2x 55kg Deadlifts (markløft) og 10 Pushups mot kasse på knærne. Greide 9 runder på ring rows og deadlift og 8 runder + 4 single pushups (jeg er skikkelig dårlig på disse, så der KAN det bare bli bedre etterhvert om jeg får trent dem mer). Så totalt rakk jeg da 99 ringrows, 18 Deadlift med 55 kg (Jeeei!) og 80 pushups…NÅ skjønner jeg at jeg var sliten på slutten, for man merker ikke hvor mye man egentlig gjør underveis siden vi jobber i intervaller:). Og, så varma jeg opp før treninga med tre runder roing. 1: 100o m/4:30 min/ vekta sto på 7 // 2: 1000m/4:55 /vekta sto på 6 + 650m på  2,5 min rett før vi starta. Rakk også 20 situps, som jeg har bestemt meg for å gjøre hver gang:). I tillegg varmet vi felles opp med 10 knebøy og 10 pushups.

Dette høres sikkert helt voldsomt ut, men det ER ikke det. Og all roinga før, er fordi jeg liker å få opp pulsen og komme over den første pulstoppen (der man får blodsmak og hold) FØR trening, og ikke midt under den. Så da har jeg funnet ut at det fungerer bra for meg å komme litt før, og ro 1-2000 m og gjøre 20 situps før selve økta begynner. Da er jeg god og varm, og har fått passelig kontroll på pusten (som løper helt løpsk hvis jeg går rett på økt uten å være varm).

Nei, nå skal jeg gi meg her…Men altså, Jeg er ikke sånn at jeg driver og anbefaler i hytt og gevær, men dette kan jeg i allefall si er anbefalt å prøve dersom du leter etter en treningsform som er morsom og effektiv. Det er jo ikke sikkert det er noe for deg, men det vet man jo aldri fær man har prøvd;). Og, så er alle så koselige der jeg trener. Det er jo også fint ♥. Og, mitt mål…Er (surprise!!!) ikke å bli tynn og full av muskler, men å bli sterk. Sterk sånn at jeg holder tritt med alle barna jeg fotograferer i løpet av et år. Sterk sånn at jeg kan bære alt utstyret jeg alltid har med meg på jobb uten at kroppen tar skade av det. Sterk sånn at det faktisk går BRA å sitte time etter time å redigere bilder. Men viktigst av alt – Sterk for å være en aktiv mamma som er med der det skjer, og kan delta i lek og morro! Alt annet er en bonus! ♥

Smil fra Ann Sissel ♥

Visste du at…alle bildene i dette inlegget har jeg laget med telefonen min – for, når jeg drar på trening får kameraene bli igjen hjemme…Nemlig…