I høst bestemte jeg meg for at NÅ var det på tide å teste ut det berømte skappelmønsteret. Vi skulle til sørlandet til svigermor, og med flere timer i bil, visste jeg at jeg ville få god tid til å svinge pinnene (jeg elsker å strikke underveis i bilen - såklart bare når jeg er passasjer da). Så, jeg fant garn og de pinnene jeg trengte. Bok med oppskrift hadde jeg hatt en stund, så den var allerede klar. Jeg pakket en strikkekurv med alt jeg trengte og var KLAR!!!

Og, jaggu, på en liten helg, og en biltur opp og ned til sørlandet så greide jeg å strikke ferdig en hel Skappelgenser. Jeg sydde hærligheta sammen, og hang den stolt på meg. Snur meg mot pappamannen og sier: "Ble den fin?!!!?"...Og han bare...."Eeeeh...ikke for å være dum altså...men den ser litt rar ut.... "(jeg hadde jo ikke sett meg i speilet ennå, så jeg visste jo ikke åssen den EGENTLIG så ut heller), men den FØLTES jo ikke helt som jeg hadde tenkt....Den var litt....stor lissom....

Og, ganske riktig. Jeg strikker tydeligvis litt løst, for på den pinnestørrelsen som står i oppskriften, så ble genseren mer i str. elefant eller liten flodhest om du vil, og satt absolutt IKKE særlig flatterende på. Helsikke!!! Hva gjør jeg nå tenkte jeg...Joda...Jeg rakk opp hele greia igjen...men var IKKE motivert til å gå i gang med den på nytt med det samme...Så jeg fant garn til en ny Skappelgenser bare i barnestørrelse denne gangen. OG - jeg hadde lært verdien av å strikke en prøvelapp for å teste strikkefasthet...Hoho! (Dyrkjøpt lærdom der altså). Så, jeg strikket en skappel til mini på en pinnestørrelse mindre, og den ble så innmari fin at jeg igjen var kjempemotivert til å sette i gang med min egen igjen. Så, som tenkt så gjort. Og denne gangen ble den MYE finere. 

Nå har jeg jo vært flink å trene siden juni i fjor, og det merker jeg med at klærne blir mer romslige og ikke sitter så tight lenger...og...haha! Min ELSKEDE SKAPPEL begynner å bli for stor igjen....Så jeg planlegger faktisk å rekke den opp...igjen...å strikke den bittelitt smalere både i bolen og ermene (og korte ermene inn med 5 cm, for de har seget så mye at de er litt lange nå). Men, ikke ennå - for jeg bruker den jo. Sånn hele tiden nesten. Så det får vente til det våres litt mer i bakkene, så skal den rekkes opp og strikkes om igjen...

Så, moralen her er vel noe sånn som...Aldri gi opp, om det ikke blir bra med en gang, prøve igjen. Det er uansett alt for dyr garn til å gi opp, og så BLIR det jo fint til slutt. ♥

Lekte meg litt med Olympus OI appen her...Jeg fotograferer faktisk med kamera...via telefonen her...Kult eller hur! ♥

Smil fra Ann sissel ♥