Grå skappelgenser - I DID it!

Strikking

I høst bestemte jeg meg for at NÅ var det på tide å teste ut det berømte skappelmønsteret. Vi skulle til sørlandet til svigermor, og med flere timer i bil, visste jeg at jeg ville få god tid til å svinge pinnene (jeg elsker å strikke underveis i bilen - såklart bare når jeg er passasjer da). Så, jeg fant garn og de pinnene jeg trengte. Bok med oppskrift hadde jeg hatt en stund, så den var allerede klar. Jeg pakket en strikkekurv med alt jeg trengte og var KLAR!!!

Og, jaggu, på en liten helg, og en biltur opp og ned til sørlandet så greide jeg å strikke ferdig en hel Skappelgenser. Jeg sydde hærligheta sammen, og hang den stolt på meg. Snur meg mot pappamannen og sier: "Ble den fin?!!!?"...Og han bare...."Eeeeh...ikke for å være dum altså...men den ser litt rar ut.... "(jeg hadde jo ikke sett meg i speilet ennå, så jeg visste jo ikke åssen den EGENTLIG så ut heller), men den FØLTES jo ikke helt som jeg hadde tenkt....Den var litt....stor lissom....

Og, ganske riktig. Jeg strikker tydeligvis litt løst, for på den pinnestørrelsen som står i oppskriften, så ble genseren mer i str. elefant eller liten flodhest om du vil, og satt absolutt IKKE særlig flatterende på. Helsikke!!! Hva gjør jeg nå tenkte jeg...Joda...Jeg rakk opp hele greia igjen...men var IKKE motivert til å gå i gang med den på nytt med det samme...Så jeg fant garn til en ny Skappelgenser bare i barnestørrelse denne gangen. OG - jeg hadde lært verdien av å strikke en prøvelapp for å teste strikkefasthet...Hoho! (Dyrkjøpt lærdom der altså). Så, jeg strikket en skappel til mini på en pinnestørrelse mindre, og den ble så innmari fin at jeg igjen var kjempemotivert til å sette i gang med min egen igjen. Så, som tenkt så gjort. Og denne gangen ble den MYE finere. 

Nå har jeg jo vært flink å trene siden juni i fjor, og det merker jeg med at klærne blir mer romslige og ikke sitter så tight lenger...og...haha! Min ELSKEDE SKAPPEL begynner å bli for stor igjen....Så jeg planlegger faktisk å rekke den opp...igjen...å strikke den bittelitt smalere både i bolen og ermene (og korte ermene inn med 5 cm, for de har seget så mye at de er litt lange nå). Men, ikke ennå - for jeg bruker den jo. Sånn hele tiden nesten. Så det får vente til det våres litt mer i bakkene, så skal den rekkes opp og strikkes om igjen...

Så, moralen her er vel noe sånn som...Aldri gi opp, om det ikke blir bra med en gang, prøve igjen. Det er uansett alt for dyr garn til å gi opp, og så BLIR det jo fint til slutt. ♥


Lekte meg litt med Olympus OI appen her...Jeg fotograferer faktisk med kamera...via telefonen her...Kult eller hur! ♥


Smil fra Ann sissel ♥

Min Thoughe Historie - Historien om et kamera som ble til tre...

Foto


Jeg kaller det en "yrkesskade", for jeg har nok flere kamerahus enn de fleste. Alt til sitt bruk sier jeg alltid. Dette kameraet skulle jeg egentlig ikke hatt, samtidig som det er eldgammelt men samtidig helt nytt. 

(HØ! Hva tenker hun med å si DET da? Hvordan går DET an da???). 

Joda, jeg har jo da vært "heldig og fått de to "mandagskameraene" de laget i disse produksjonene. Dette siste er mitt tredje Tough. Kanskje ikke den beste reklamen for et "uknuselig kamera", men jeg har hatt to av samme typen tidligere som begge sluttet å virke. Jeg HAR jo en tendens å få mandagsversjonene av duppeditter, så for meg var jo dette ingen overraskelse, og jeg tror nok det bare er jeg som har vært uheldig. For, det første tok inn vann da vi badet. Og det er jo litt upraktisk for et vanntett kamera. Da fikk jeg nytt på garantien (minnekortet overlevde forøvrig - de tåler det meste tror jeg - har hatt et som har vært i vaskemaskina også), og fikk en ny og oppgradert versjon som erstattning for det som ble ødelagt. Dette er det kameraet som er med på stranda, og på steder der jeg egentlig ikke tør å ha med de andre kamerahusene i frykt for at de skal bli ødelagte. Canonen fungerer for eksempel dårlig under vann (IKKE prøv!!!). Og, det er ikke alltid jeg syns det er greit å la telefonen til mange tusen ligge igjen på stranda når vi bader heller. 

Så, Over til min Tough-historie. Den første Toughen ble kjøpt da vi skulle på sydentur for første gang etter at mini var født - så det er jo lenge siden. Når det så gikk i stykker, fikk jeg en litt nyere variant i erstatning, som også har vært med på strandturer og badeferier, men så ville ikke det virke heller. Dette huset hadde en flapp som slo seg opp over linsa, men så slutta den å slå seg opp og ville bare henge på halv tolv. Hvordan det ble sånn, vet jeg ikke helt, for huset bodde mesteparten av tiden i en skuff, der det lå trygt og godt mellom turene (jeg bruker jo bare dette på slike turer der jeg ikke vil ha med de andre). Og, når jeg en dag skulle ha det med, så virket det ikke. Og, jeg fant jo ikke kvitteringen heller, så jeg trodde slaget var tapt. Det var long gone trodde jeg. 

Men, da vi skulle til Kypros i høst kom jeg igjen til å tenke på dette praktiske lille kameraet som nå bodde permanent i skuffen. Vi skulle jo så gjerne hatt et strandkamera å ha med oss. Men, det var uaktuellt å kjøpe et nytt et. Men, TENK om jeg kunne fått reparert det. Så fint det hadde vært! Så, jeg sendte en melding til Olympus, og spurte forsiktig om hvordan mulighetene for reperasjon ville være - ville det lønne seg, eller være helt bortkastet?

Jeg fikk en superhyggelig melding tilbake fra Olympus om at kameraet jo fortsatt var under garanti og at de jo såklart ville ordne opp. Haken var at jeg jo fortsatt ikke kunne finne kvitteringen, og den trengte de (naturlig nok!). Men, så kom jeg til å tenke på...da det forrige huset gikk i tykker, så husket jeg at butikken jeg handlet i da måtte sende inn kvittering og papirer til Olympus også da jeg fikk nytt erstattningskamera. Kunne det hende at de hadde saken i systemet sitt fortsatt?

Den hyggelige damen hos Olympus skulle sjekke, og jovisst, det hadde de. Så jeg fikk noen pappirer som måtte printes og legges ved det ødelagte kameraet, og så kunne jeg fortsatt sende inn på garantitiden. FLAX!!! Dette var vel ca. 4 uker før avreise, så jeg hadde jo egentlig ikke trodd at vi skulle rekke å få med kameraet dersom de fikk reparert det. Men, det fikk vi! Det gamle huset lot seg ikke reparere, så i stede dukket denne smukkasen opp rett før vi reiste. Kan ikke få skrytt nok av kundeservicen til Olympus her, og vi fikk hatt med oss kamera på snorkeltur og ved bassenget - Akkurat de stedene jeg normalt bare lar kamera ligge i safen, for er man i vannet er det vanskelig å passe på tingene på land, så da velger jeg å ikke ha med verdisaker dit.


Hvis du nå tenker - PÅ SNORKELTUR!!!??!!
Jepp! Dette kameraet er nemlig vanntett (sånn såfremt det ikke lekker da, men det skal det jo ikke;)). Så det har jeg med ut i vannet. Ganske kult faktisk! Og, det filmer. Så om man er på et eller annet eksotisk sted med mulighet for fin utsikt i vannet, så passer dette helt supert! Men, man MÅ huske å skylle det godt etter bruk i vannet. Det gjør jeg alltid!

Kameraet har selfiefunksjon også. Så selfies under vann er er fullt mulig!Man kan nemlig vippe skjermen helt opp, og det er til og med egen utløserknapp på forsiden for å lettere få til en fin selfie. Det er i grunn litt morsomt, for da får fotografen også blitt med på bildene :).

Vi hadde også med dette huset nå i vinterferien da vi var i skibakken. Kameraet tåler støt og siden det er vanntett, er det jo supert å ha i lomma i skibakken også. Jeg fikk filmet litt mens jeg sto nedover, og jeg fikk laget noen fine familieminner underveis. Jeg savner kanskje at dette kameraet ikke lagrer bilder i RAW, men det går helt greit. Det gjør de andre husene jeg har, og så lenge lysforholdene er fine, så blir det bra nok bilder til familiealbumet av dette.

Så, hva syns jeg da?
I forhold til det jeg er vant med (man blir ganske kresen når man er yrkesfotograf), så er jo bildekvaliteten på dette ikke i nærheten av de andre kamerahusene mine. MEN, det er godt nok! Og, det er bedre enn Iphonen (selv om den også, under riktige forhold, har blitt veldig god). Jeg får bare fotografert i jpg, men det går fint. Jeg redigerer bildene uansett i Lightroom. Oppskarping og kontrast for det meste. Det er utrolig praktisk å ha et kamera som tåler "alt". Og som derfor kan være med over alt. I vannet henger jeg bare stroppen rundt håndleddet, og så ligger det der og flyter. Ikkeno stress. På skitur ligger det i lomma, og jeg trenger ikke være redd for å ødelegge det om jeg skulle falle (som jo er veldig mye sannsynlig - jeg blir aldri noen racer ned bakkene, men jeg koser meg masse). Det kan ligge i veska, og er alltid med. Det er rett og slett praktisk!

Jeg vet ikke om jeg hadde kjøpt akkurat denne modellen om jeg skulle kjøpt dette huset i dag, da jeg vet at det har kommet et tilsvarende som gir RAW-filer, og jeg lurer på om ikke det også har touch-skjerm. Men, den første toughen ble kjøpt lenge før jeg visste at det var fotograf jeg skulle bli, og så har det jo lissom bare fornyet seg selv underveis. Og, som jeg alltid sier - det er jo ikke kamera det står på - det er jo fotografen. Nå skal det jo sies at utstyret HAR ganske mye å si, men alt til sitt bruk.

Jeg trenger jo ikke å dra med meg utstyr for 2-300.000 på ferie lissom. Det er jo helt unødvendig. Og denne lille råtassen er perfekt for sitt bruk - in action. Med over alt, der de andre blir for store eller for skjøre. Så, om du også er som meg, at du har et fint kamera, og en dyr telefon - som du egentlig ikke vil ha med på stranda eller i skibakken der det kan bli stjålet eller ødelagt, så er dette helt perfekt.

Jeg har laget noen bilder av tøffingen - denne gang fotografert med en Olympus Pen E-lp7.










Det glemte jeg nesten - dette kameraet har også Wifi. Sånn at du enkelt kan overføre bildene fra kamera til mobilden. Praktisk for blogging, instagram og facebook f.eks.

PS! Ikke sponset eller noe - bare veldig fornøyd, og syns det er morsomt å dele ♥

Hva slags kamera har du? Har du et som er med over alt, et som alltid ligger hjemme eller litt av begge deler?

Smil fra Ann Sissel ♥

Olympus tough in action - Beitostølen vinterferien 2016

Reise

I vinterferien i år var vi så heldige å bli invitert med på hyttetur på Beitostølen. Et vennepar av oss hadde fått leid en koselig hytte nesten i sentrum av Beitostølen, og der var det husrom for alle sammen. Flaks for oss, for vi var som vanlig sent ute å planlegge ferien, og fant ikke noe sted som ikke kostet en hel sydentur for alle (og da drar jeg helt ærlig heller nettopp til syden), så vi hadde egentlig planlagt å bli hjemme. Vi bor jo ikke så langt unna Norefjell, så tanken var en eller to dagsturer dit. 

Men, sånn ble det jeg heldigvis ikke, så vi endte opp med noen hærlige dager i nydelig vær på fjellet. 

Beitostølen ligger langt oppe på fjellet i Valdres. Her tror jeg nesten en er garantert vinterføre hele vinteren, for det ligger så høyt. Det var ikke kjempemye snø der nå når vi var der, men det var nok i massevis.

Skianlegget hadde tre stolheiser og mange små skål- og t-krok heiser. Fantastisk fint skianlegg, men fine bakker for sånne som meg som heller vil renne langt og ikke nødvendigvis så kjempefort. Lille prinsesse fant ut at hopping var kult, så henne måtte vi følge i snowboard-parken og kuleløypene. Jeg holdt meg litt på siden, og hun raste avgårde. Tøffingen. 

Det er noe eget med å få være på fjellet sånn. Frisk luft, masse uteliv, ski, og koselig selskap. Og...strikking...

Her får dere en liten sniktitt på fjellet ♥




















Alle bildene i dette innlegget er laget med Olympus Tough TG-860 (ikke sponset)

Takk for turen K & Ø ♥

Smil fra Ann Sissel

Det går fremover med Acne-genseren min.

Strikking

Vi ble jo invitert med på hyttetur i begynnelsen av vinterferien, og jeg kan jo rett og slett ikke dra på på hyttetur uten håndarbeid i bagasjen. Jeg hadde lenge hatt lyst å lage "Acne-genseren", og hadde funnet mønster her for lenge siden. Men, så er det jo noe med denne tiden da. Er ikke alltid en rekker alt en har lyst til. Men, NÅ kom det jo til å komme noen dager, både med bilkjøring - jada, jeg strikker i bilen jeg, riktignok bare når jeg er passasjer da, og på hytta. Så jeg dura på butikken, og fant det garnet jeg trengte. Ble jo ikke helt ferdig da - det tar tid å strikke en hel genser lissom, men jeg er godt på vei. Har et erme igjen og siste strikk av bolen, så er den klar til bruk.

Åh, som jeg gleder meg! Denne blir superfin nå utover mot vår og sommer, og jeg ser for meg at den blir fin på de litt kalde sommerdagene også.


Bildene er forresten tatt med min Olympus Pen E-pl7. Jeg kjenner at jeg ELSKER dette kameraet allerede ♥ (overhode ikke spons - bare lykkelig kameraeier)

Strikker du? Hva har du på pinnene da?

Smil fra Ann Sissel ♥

DIY - Laptopcover og veske til ledningen.

DIY

Denne har jeg tenkt lenge på at jeg skulle lage. Så lenge faktisk at vi rakk å bruke ull-brikkene til spisebrikker i julen også (de passet lissom så bra, og jeg fant ingen jeg likte). Men, nå er jo julen over, og jeg fant litt tid nå i vinterferien til å få laget disse to. Et Laptop-cover og en liten veske til å ha ledningen i. 

Jeg har et gammelt cover, som egentlige er aaaalt for stort, for det var egentlig til en laptop jeg hadde for ca. 10 år siden. Den jeg har nå er MYE mindre, så behovet for et nettere cover hadde meldt seg. Og, jeg hadde bestemt meg - det kunne jeg jo lage selv. Jeg ER jo tross alt utdannet syerske med svennebrev og det hele. 



Så, som tenkt så gjort.
Du trenger:
To ullfilt biter i passe størrelse (må dekke høyde og bredde på laptopen)
Sytråd
Symaskin (man KAN sy for hånd, men det blir nok penest på maskin - fortere går det også)
Saks
Linjal (vinkel linjal er lurt for rette linjer)
Merkepenn
Glidelås (ca 20 cm) - kun dersom du skal lage vesken til ledningen

Laptop-cover: Slik gjorde jeg. 
Legg laptopen oppå filtbrikkene (som jeg forøvrig fant på Panduro), og mål bredden. Beregn minst 3-4 cm på hver side. Laptoppen er jo ikke like flat som et ark, så man trenger litt luft til høyden.

Tegn inn en pennestrek der du må klippe av overskuddet. Ha en penn, eller merketusj som nesten ikke syns - du skal nemlig bruke den lille stripen som blir til overs også. Klipp etter linjen.

Bakstykket & lokk: Nå legger du laptopen som om den skulle ligget inni coveret. Husk å ha 3-4 cm klaring i bunn (se litt an i forhold til tykkelse på laptopen - des tykkere laptop - des mer må du beregne i tillegg på alle sidene). Nå skal du måle høyden på laptoppen. Marker i hver side hvor høyt opp laptopen går - legg til ca 1 cm.

Tilpassing av lokk: For å lage spissen på lokket finner du midten i topp av stoffstykket, og setter et merke. Dra en strek fra hvert av de merkene du laget for å finne høyden og opp til midtmerket. Klipp etter de to linjene og du har fått formen på lokket.

Forstykke: Ta et nytt filtstykke, og mål inn bredden og klipp (ikke klipp helt opp - bare til der høyden begynner - du kan bruke restene til ledning-vesken). Mål opp høyden på laptopen, men trekk fra den ekstra cm du la til.

Lukking: Ta en av de remsene som ble til overs da du klippet til bredden, og legg tvers over nesten helt overst på den minste delen. forstykket oppå bakstykket med remsen i topp (se på bildene, så ser du hvordan). Sy sammen alle delene i en omgang. Fortsett sømmen på lokket, slik at du får en sammenhengende søm. Ha ca. 1 cm sømmonn. Denne kanten fungerer som ekstra støtbeskyttelse i alle kanter på laptopen, og den er dekorativ.

Taddaaa!!! Du har nå en ferdig laptop-cover klar til bruk! Kan selvfølgelig dekoreres i det uendelige, men jeg liker det enkelt. 







Veske til laptop-ledningen
Denne er litt vanskeligere enn laptop-coveret, men burde være helt overkommelig likevel. Her har jeg kjørt gjenbruk, for glidelåsen er en lås som sto på min eldgamle varmekjeledress. Den dressen hadde jeg da jeg hadde ponnien min da jeg var lita, og når den rett og slett var helt utslitt, så jeg sprettet av glidelåsene - for de var jo av metall og like gode. Men, du får jo kjøpt lignende glidelåser på Stoff & Stil, Panduro eller lignende butikker - jeg liker at glidelåsen på denne er litt grov - det gir et kult uttrykk.

Slik gjorde jeg:
Når jeg hadde klippet til forstykket på laptop-coveret, ble det igjen en liten bit som var akkurat passe til denne lille vesken. Jeg brettet denne og delte den i to, slik at jeg fikk to like store rektangulære biter. Jeg ville ha åpningen buet, så jeg brettet først den ene delen i to , og klippet en buet linje. Gjenta på den andre delen.

Så var det å sy i glidelåsen. Legg ene låsdelen mot åpningen og mål deg frem sånn at den kommer jevnt på. Gjenta med den andre delen.

Jeg brukte en liten rest til en sånn pyntedert i siden (her kan man også feste en nøkkelring, for å feste vesken på f.eks. en større veske). Denne legger jeg inn i sømmen når jeg syr sammen vesken.

Legg de to delene mot hverandre med vrangen ut. Start i ene enden av glidelåsen og sy rundt til du kommer til andre glidelåsenden. Fest godt i begge ender.

Skråklipp sømmonnet i begge hjørnene, og klipp bort noe av sømmonnet nære hjørnene. Dette gjør det lettere å vrenge vesken pen på utsiden.

Til slutt klippet jeg til en liten filt-dert til og laget en liten dekorativ vedheng på glidelåsen. Sy en liten søm på midten for å feste.

Tatttaaa! Du har nå et fint sted å oppbevare den irriterende ledningen som alltid flyter rundt i veska. 











Så, Hva syns du? Ble den ikke fin!
Legg gjerne igjen en kommentar, og om du lager laptop-coveret eller veska mi blir jeg kjempeglad om du legger en link til den i kommentarfeltet (instagram, facebook, blogg - bare morro å se dersom flere lager og får til!)

Smil fra Ann Sissel ♥

Popular Posts

  • DIY - Laptopcover og veske til ledningen.
    Denne har jeg tenkt lenge på at jeg skulle lage. Så lenge faktisk at vi rakk å bruke ull-brikkene til spisebrikker i julen også (de pas...
  • Grå skappelgenser - I DID it!
    I høst bestemte jeg meg for at NÅ var det på tide å teste ut det berømte skappelmønsteret. Vi skulle til sørlandet til svigermor, og me...
  • Nordic Light 2016 - dag 1
    Hei fra Kristiansund! Akkurat nå sitter jeg på et koselig hotellrom på Scandic i Kristiansund, og inntrykkene for dagen får lov til å...

Like us on Facebook

©Ann Sissel Holthe | cahsmereandcamera.blogspot.com. Drevet av Blogger.