Eller... i allefall så lenge jeg greier. Og jeg merker at det faktisk ikke er SÅ himla lett som en skulle trodd. Det er bare noen timer siden jeg la ut en melding på veggen min om at jeg kommer til å bli fraværende (sist jeg ikke postet noe på noen dager (jeg var på ferie), så ble en tante så bekymra, stå tenkte det var fint å bare si i fra at jeg er her altså - jeg bare starter et eksperiment)...Jo, tilbake til dette med å logge av og ut litt. Jeg merker det er vanskelig, fordi på FB har jeg så mange diverse kommunikasjonskanaler gående, så jeg VET jeg kommer til å gå glipp av et eller annet. jeg har syklubben der (jeg så at det er dags for nytt treff, så det kan jeg ta på telefon med den vi skal være hos), jeg får info når det skjer ting i korpset til lillemor, jeg har opp til flere "skravlegrupper"...eller mastermindgrupper som jeg liker å kalle dem, der jeg jo ikke kommer til å være aktiv, jeg får info fra fotografforbundet igjennom facebookgruppen vår, og så mye mye mer...Så det blir spennende å se hvor lenge jeg greier å la det gå før jeg må innom å titte.

Litt av grunnen til at jeg vil forsøke å logge av litt er fordi jeg rett og slett av og til føler at det blir litt mye...man er lissom så PÅ hele tiden...og jeg ORKER ikke mer...(herremin...har jeg blitt sånn gammal kjærring nå da?). Jeg savner de skikkelige samtalene. Der man møtes enten hjemme hos hverandre eller på en café...Nå vet man jo lissom "alt om alle" uten å vite en dritt...for på Facebook skinner alltid solen, og alle skyggesidene...de forblir akkurat det...for ingen vet om den som sitter bak tastaturet på andre siden av skjermen smiler eller gråter...om man kunne vært der på en annen måte...en måte som betyr mer...Og, jeg kjenner at det er en tidstyv...for plutselig sitter man bare der...åssen i huleste kom man inn på facebooken nå da lissom...når jeg egentlig holdt på med noe helt annet...Det er litt skummelt...det er litt som om når man går forbi en butikk som har salg...man skulle absolutt ikke ha noe...og så står man der...helt plutselig og blar i tilbudsstativene....Jeg har slutta å gå inn i de butikkene også....Så, enn så lenge..så lever jeg litt på kanten...litt OFFLINE rett og slett....

Åssen er det med deg? Jeg kan umulig være den eneste som sitter med disse tankene...?