Jeg har en greie. En greie for sko. Når jeg går forbi skobutikken draaaas jeg lissom inn, og kan gå å titte leeenge. Jeg MÅ ikke kjøpe noe. Det er nesten som å se på en kunstutstilling der alle utstillingsobjektene er...sko... Noen er rare, noen er lekne, noen er søte, romantiske, kule. Og alle vekker forskjellige følelser i meg. For sko er ikke bare sko. Sko er noe en bruker - ofte til bestemte anledninger. Så står jeg der da, og drømmer hva alle disse hærlige skoene kan brukes til. Noen egner seg nesten mest til pynt - og andre vil bli et skikkelig bruksobjekt. 

Jeg trives nok egentlig ikke så godt i høyden, men av og til møter jeg et par, som får hjertet til å banke litt ekstra...og da får de bli med uansett om jeg mister bakkekontakt et øyeblikk. Så lenge de er snille med beina. Det må de. 

I dag fikk jeg en melding fra pappamannen. "Lunch?". Så jeg fant frem et par vinterhæler og sitter på banen. Litt hverdagsromantikk lissom❤️. Gleder meg!